November 2013: – La oss prøve!

Noen uker seinere hersker det ei spent, lavmælt stemning over bordene på fritidsklubben Boxåpner på Saupstad. En måned har gått siden elevene tegna den første skissa til parken. Siden har den fått følge av flere. For anledninga er alle putta inn i en powerpointpresentasjon.

Kristin har invitert Ole Kristian til framvisning. Nå skal de fjorten ungdommene presentere idéene sine. Det skrapes med stoler og ordnes med hår. Så tar Kine sats: – Vi ønsker oss en park, som skal være for alle.

Tjue minutter senere er presentasjonen over. Ungdommene er spente på tilbakemeldinga. Har de lyktes med å få igjennom budskapet? Er det mulig å bare bygge sin egen park, går det virkelig an?

Ole Kristian er imponert. Han slår ut med hendene: – Jeg aner ikke, men jeg synes vi skal prøve! Hvis dere kan designe parken, kan vi prøve å skaffe penger til å bygge den. Deal? Det er såvisst en deal. Og ungdommene går i gang med oppdraget. Men hvordan skal parken egentlig bli?

September 2014: – Vi må ha noe å slå i bordet med.

Ved hjelp av områdeløftmidler fra Husbanken leier hun inn et par landskapsarkitekter og noen lysdesignere. Sammen med dem tegner ungdommene parken, og resultatet blir en profesjonell prosjektplan for Dalen. Entusiasmen er til å ta og føle på.

– Men dere. Det er én ting vi ikke har tenkt på her, sier Kristin. – Vi har glemt å spørre de som eier grunnen, om vi får lov til å bygge en park der.

Ungdommene ruster ut en ekspedisjon på besøk til borettslaget, som krones med hell: De vil gjerne leie ut grunnen i femti år – dersom kommunen vil bygge parken. Og Kristin kan videreformidle nok en seier til områdeprogrammet, som har tatt saken videre til politisk behandling. Etter ei tid tikker det inn ei melding på Kristins mobil: Trondheimspolitikerne gir tommel opp for Dalen.

2016: Trondheimspolitikerne trekker tilbake de sju millionene.

Det betyr null bydelspark. Kristin overleverer nyheten til ungdommene – det er såvisst ingen hyggelig førjulsgave. Det murres på ungdomsrådsmøtet denne desembertirsdagen.

– Typisk voksne, det var det jeg visste! De hører ikke på oss likevel.
– Ka gjør vi no da, Kristin? Kan vi gå til avisa? Kan vi snakke med politikerne, da?

Kristin lukker døra til møterommet, og forbereder seg på å ta imot frustrasjonene.

– Dokker. Slaget e itj tapt før vi har prøvd.

LES MER: – Politikerne stanser ny aktivitetspark (Adressa)

Ei uke senere samler et knippe inviterte Trondheimspolitikerne seg rundt møtebordet på biblioteket på Saupstad. Mehmet ønsker velkommen.

– Aller først, før vi går i gang: Smiiil! Han knipser et bilde av møtedeltakerne, og legger det ut på insta. Deretter blir han brått alvorlig.

– Hvorfor har dere trukket tilbake pengene nå, når dere hadde lovt at vi skulle få dem?

Nøyaktig hva som skjer etter dette møtet, har vi ikke full oversikt over. Vi ser for oss at det har vært flere oppheta diskusjoner på kammerset, over hele det politiske spekteret. Antakeligvis en ikke ubetydelig andel politisk tautrekking. Vi kan forestille oss telefoner, e-poster, mumling i gangene. Likevel er det kanskje like enkelt å forklare alt det som nå skjer, med ett enkelt faktum: Det er valgår i 2017.

Uansett kommer løsninga på problemet fra uventa hold – over det reviderte statsbudsjettet.

Og vente mer. For det skal anbudsrunder til, og kontraktstildelinger. Og riktige årstider for å sette i gang med bygginga. Det skal gå et par år, minst. Det går seint, synes ungdommene. Men det blir park – ingen tvil om det. De har gjort sin del av jobben, og planene er overlevert.

For å holde engasjementet levende, kjøpes det inn bordtennisbord og parkourstativ – som også skal være der når parken står ferdig. Underveis i ventinga lager de lysfest i Dalen, for å minne de yngre elevene på idéen. Og de har venta lenge når den neste virkelige milepælen kommer. Mia Beatriz har fått på seg en anleggshjelm, og klyver opp i gravemaskina som nettopp har kommet til friområdet i Dalen. Hun setter gravemaskinskuffa mot grusen.

2019: 21. juni tar ungdomsrådet det første spadetaket til den nye parken.

Deretter graves, støpes, hamres, planeres og plantes det i ganske nøyaktig ett år og to måneder. Aktivitetsparken tar form. Nabolaget følger nysgjerrig med på utviklinga av parkanlegget, som sakte reiser seg mellom fallende høstløv, nysnø og spirende gåsunger. Helt fram til en uvanlig mandag i september året etter – på dagen fjorten måneder etter det første spadetaket.