Mini-park gir pusterom mellom parkeringsplassen og torget

Les mer

Løfter unge stemmer gjennom medvirkningsprosesser

Les mer

Farger og lys gjør gåturen hyggeligere

Les mer

Bydelsbiblioteket er pusset opp og utvidet, både inne og ute.

Les mer

Rullende infotorg for seniorer

Les mer

Idrettsintro ga mersmak hos de minste

Les mer

SKUR - Podkast med Saupstad-Kolstad ungdomsråd

SKUR – Episode 4: – Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre
SKUR – Episode 3: Jeg er avhengig av sosiale medier
SKUR – Episode 5: Hvordan blir overgangen fra ungdomsskolen til videregående?
SKUR – Episode 2: Jentesuperhelter fra Kolstad
SKUR – Episode 1: Hva er «norsk»?
Tre jenter står lent mot en murvegg
SKUR – Episode 12: Om ytringsfrihet, kjærlighet til en bydel og om å våge å tenke stort
SKUR – Episode 6: Valg-spesial
SKUR – Episode 7: – Klimanyheter er nesten angstfremkallende
SKUR – Episode 8: Ensomhet, sex, følelser, porno – og mye mer: «Helsesista» svarer!
SKUR – Episode 9: Korona-spesial. Hør ungdommenes spørsmål til helsesykepleier Christine
SKUR – Episode 11 – Om kunst
SKUR – Episode 10: Hvor mange nye jakker trenger man, egentlig? Amie Grace og Live diskuterer bærekraftig mote.

Kunstplanen

Kunstplanen

Prosjektbeskrivelse

I forbindelse med områdesatsingen vil bydelen oppleve ny kunst av høy kvalitet, realisert gjennom Trondheim kommunes ordning for Kunst i offentlige rom. Sju utendørs kunstprosjekter er allerede under utvikling, og skal på plass i bydelen i 2021.

Gjennom å utvikle en strategisk kunstplan med fokus på kontinuitet og helhetstenking, vil veien fram til ny kunst bli tydeligere for potensielle framtidige kunstprosjekter – for eksempel i tilknytning til Saupstad sentrum og nytt helsehus. Planen kan også bidra til å utvikle nye kunstprosjekter til bydelens felles byrom og møteplasser.

KUNSTEN Å KOORDINERE

5000 innbyggere, fjorten kunstnere, fem steder – og én plan, som skal lime det hele sammen, nå og i framtida. Vi ble med på en virtuell kunstsafari på Saupstad-Kolstad.

– Først og fremst, for de som aldri har hørt om det før: Hva er en kunstplan?

Kjersti: – Kunstplanen er en veiviser for de forskjellige kunstprosjektene som er underveis på Saupstad-Kolstad. Innbyggere, skoler, barnehager, elever, lærere og ledere har vært involvert i å utvikle disse prosjektene – derfor er planen også et utviklingsverktøy for framtidige kunstprosjekter.

– Hvor mange kunstprosjekter dreier det seg om, og hvor kan folk se dem?

Kjersti: – Totalt er det fem steder; Blisterhaugen, Dalen aktivitetspark, Kolstad barnehage, Heimdal videregående skole og Huseby skoler. Vi har størst fokus på kunst utendørs, så flest mulig kan få glede av den. Men både barnehagen og skolen får kunst innendørs, ettersom noen av prosjektene består av flere småprosjekter.

– Henger disse fem kunstverkene sammen på noen måte?

Berit: – Siden det er ulike kunstnere på hvert sted, har det i utgangspunktet ikke vært noen rød tråd. Men vi har likevel prøvd å bygge videre på bydelens strategiske plan for uterom, derfor har idéen om Frodige Saupstad ligget til grunn for flere av prosjektene.

– Hvordan har innbyggerne vært involvert i utviklinga av kunstprosjektene?

Kjersti: – I noen av prosjektene har vi valgt å bruke kunstnere fra regionen, blant anna fordi vi gjerne vil at folk skal medvirke. På Huseby skoler har en av kunstnerne utvikla kunsten til det nye skoletorget sammen med elever på mellomtrinnet. Og ikke minst på Blisterhaugen da, der bruker jo kunstnerne medvirkning som metode for å utvikle prosjektet. Der bestemmer innbyggerne hvilken retning utviklinga skal ta.

Berit: – Magnar Gilberg og Bjørg Nyjordet, kunstnerne på Blisterhaugen, starta jo prosjektet sitt med å sette seg ved gangstien med ei bålpanne, kaffe og vafler. De inviterte til samtaler om den plassen de befant seg på, som var sentral i forhold til at mange gikk forbi. Da var det jo helt tilfeldig hvem som gikk forbi, og hvem som henvendte seg. De som ønska å være med i prosjektet, ble invitert inn.

Duoen ønsker å samskape rom for språkundring i dialog med elevene

Kunstner Trygve Ohren følger med på monteringa i kulturaksen mellom nye Huseby barneskole og Huseby ungdomsskole

– Høres veldig lite byråkratisk ut! Hvor vanlig er det at kommunen jobber med kunstprosjekter på denne måten?

Kjersti: – Akkurat Blisterhaugen-prosjektet er ganske unikt. Å engasjere kunstnere hvor vi ikke helt vet hva utfallet blir, det er det ikke så ofte vi gjør. Men vi har selvfølgelig sett på hva de har gjort før; dette er kunstnere som har jobbet med lignende prosjekter i 25 år, så at vi stoler på at de gjør en god jobb.

Berit: – Vi involverer alltid innbyggerne i hvert enkelt prosjekt, men det er sjelden at de som sitter i brukergruppene jobber direkte med kunstnerne. Det vanlige er at man diskuterer og mener noe om det som kommunen foreslår i hvert enkelt tilfelle, og på den måten er med på å ta viktige valg om hvordan det skal bli til slutt. På Blisterhaugen er folk derimot invitert inn til å være medskapere av kunsten.

Kjersti: – Ja, det er forskjellige typer medvirkning. Det finnes utallige måter å medvirke på, og dess mer man jobber med det, dess mer oppdager man det.

– Hvordan tror dere innbyggerne tjener på denne måten å jobbe på?

Berit: – Jeg tror innbyggerne har fått muligheten til å komme tettere på, blitt bedre kjent med utviklinga av kunstprosjektene. Eller, tror – kanskje det er noe jeg håper. Vi må nesten spørre innbyggerne om det er tilfellet?

Kjersti: – Alle prosjektene er også så forskjellige, og det er forskjellige måter å nærme seg hvert prosjekt på. Det virker som de som har medvirka direkte, har vært veldig positive. Det sier i hvert fall kunstnerne sjøl.

Berit: – Jeg tror kanskje at innbyggere som blir involvert får ei større forståelse for kunst. Det gir et tettere eierforhold til kunsten, og det strekker kanskje forståelsen av hva kunst kan bety i dagliglivet?

Kjersti: – Det blir en annen måte å ha deltatt i å utforme nærområdet sitt. Jeg tenker f.eks. på kunsten til skoletorget på Huseby skoler. Der har kunstner Anne Helga Henning tatt med seg den ene gruppen med elever ut i skogen. De har snakka om trær, lest bøker om trær, og sett på hvordan trær jobber sammen. Sammen har de gått helt ned på mikronivå og tegna hvordan det fungerer – og så har hun oversatt elevenes tegninger til et større prosjekt, som skal dekke hele bakken på torget. Og da vil jo elevene kjenne igjen mange av delene i torget, huske prosessene, og hvor de begynte hen.

Berit: – Jeg synes vi har vært veldig heldige her på Saupstad-Kolstad. Fordi skoler og barnehager har vært veldig positive til samarbeidet om kunst, og at ledere og lærere har prioritert å være med på dette. De har klart å rydde plass til kunstprosjektene, og det betyr jo utrolig mye for resultatet. Og ikke minst for opplevelsesverdien som vi håper at innbyggerne blir sittende igjen med.

Kunstverket _En hammer er også en fjellformasjon_ ønsker å stimulere til interesse for språk, retorikk og det stadig hardere offentlige ordskiftet

Kunstner Nergiz Tahtaci sine tidlige skisser til mandalaer, som males på asfalten i Dalen aktivitetspark 2

– Hva har overrasket dere mest i den prosessen, da?

Kjersti: – At det er mange parallelle likheter i de ulike prosjektene, som har utvikla seg uten at man bevisst har lagt opp til det. Kunstnerne kjenner jo ikke hverandre, men likevel har tre av kunstprosjektene tanker omkring røtter og trær. Og det er jo noe som har blitt til litt tilfeldig.

Berit: – Men det er kanskje ikke så rart at røtter blir et aktuelt tema heller, forsåvidt, når det er så mange forskjellige typer folk som bor i én bydel. Så jeg tenker at det er viktig for mange, da.

Kjersti: – Vi håper jo at kunsten vil bidra til å videreutvikle bydelens identitet, som lå der fra før. Også vil det jo bli noen attraktive møteplasser, eller kjennetegn, kan vi kanskje kalle det, som gjør at de som besøker bydelen kanskje orienterer seg lettere?

Berit: – Ja, se på Erik Pirolt sin skulptur Apekattastronauten, for eksempel. Den har jo blitt veldig mye fotografert, etter bare to måneder, så er det allerede noe man assosierer med Dalen aktivitetspark.

Kjersti: – Ja, ikke sant? Det gjør jo kanskje at plassen blir litt mer kjent? “Dalen park, hvor er det nå igjen da, jo, det er ved den astronautapa? Åja, der ja?”

– Et tydelig møtepunkt, litt som elefanten på Trondheim torg?

Kjersti: – Hehe, kanskje det. Litt som elefanten på torget.

KUNSTPLAN FOR SAUPSTAD-KOLSTAD

 

HVA:

Overordnet plan for kunstprosjektene i bydelen

HVORFOR:

Bidra til å legge føringer for nye kunstprosjekter som kan og vil komme i bydelen i framtida

HVOR:

Huseby skoler, Dalen park, Kolstad barnehage, Heimdal vgs og Blisterhaugen

HVEM:

Trondheim kommune

NÅR:

2018 – 2021

  • I forbindelse med Områdesatsinga på Saupstad-Kolstad vil bydelen møte ny kunst av høy kvalitet gjennom Trondheim kommunes ordning for Kunst i offentlig rom.
  • Sju utendørs kunstprosjekter er allerede under utvikling – disse skal på plass omkring i bydelen i løpet av de neste par årene.
  • Trondheim kommune har siden 2003 brukt 1,25 % av investeringsmidlene til kunst i offentlige rom. Kunsten befinner seg i både ute- og innerom, der folk arbeider, går i barnehage eller skole, arbeider og tilbringer fritid.
  • Kunstordningen samarbeider gjerne med private aktører
  • Kommunen eier en av Norges største samlinger med samtidskunst. Målet er å sikre at flest mulig møter et mangfold av kunst av høy kvalitet.

PROFIL: KJERSTI BERG

 

  • Kunstfaglig prosjektleder i Trondheim kommune
  • Erfaring fra egen virksomhet som billedkunstner og undervisning i billedkunst. Har vært sentral i opprettelse og drift av flere arbeids-og visningssteder for kunst i Trondheim
  • Koordinerer og er prosjektleder for kunstprosjektene som kommunen utvikler på Saupstad-Kolstad
  • Spesielt opptatt av å skape nye rom for kunst, og å synliggjøre kunstneriske prosesser.

PROFIL: BERIT KIRKSÆTHER

 

  • Seniorrådgiver i Trondheim kommune
  • Hovedansvar for kommunens Kunst i offentlige rom-ordning (KIOR)
  • Har vært lærer og prosjektleder, blant annet for utvikling av Den kulturelle skolesekken
  • Leder kommunens satsing Kunst i offentlige rom
  • Spesielt opptatt av at kunst kan gjøre en forskjell, både for enkeltmennesker og for samfunnsutviklingen
En attraktiv og mangfoldig bydel i 2020

Dette er målet for utviklingsprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad. Staten, fylket, kommunen, private aktører og innbyggerne i bydelen jobber sammen for å nå dette målet. Metoden vi bruker, kaller vi områderettet innsats. Les mer her.

Vi utvikler det fysiske området

Bydelen har de siste årene vært arena for mange nye offentlige byggeprosjekter. Vi hjelper utbyggerne med å få disse til å overlappe på gode måter, blant annet gjennom å jobbe med uteområder, infrastruktur og samferdsel.

Vi utvikler lokalsamfunnet

Bydelen rommer fra før store ressurser, gjennom frivilligheten og ildsjeler. Vi skaper nye muligheter gjennom å koble disse ressursene sammen med de offentlige investeringene.

Vi utvikler tjenestene

Mange offentlige tjenester holder til i bydelen, blant annet skoler, barnehager, helsestasjon og helsehus. Vi gjør det enklere å prøve ut nye måter å jobbe på, for de som jobber i de offentlige tjenestene.