Mini-park gir pusterom mellom parkeringsplassen og torget

Les mer

Løfter unge stemmer gjennom medvirkningsprosesser

Les mer

Farger og lys gjør gåturen hyggeligere

Les mer

Bydelsbiblioteket er pusset opp og utvidet, både inne og ute.

Les mer

Rullende infotorg for seniorer

Les mer

Idrettsintro ga mersmak hos de minste

Les mer

SKUR - Podkast med Saupstad-Kolstad ungdomsråd

SKUR – Episode 5: Hvordan blir overgangen fra ungdomsskolen til videregående?
SKUR – Episode 7: – Klimanyheter er nesten angstfremkallende
SKUR – Episode 3: Jeg er avhengig av sosiale medier
SKUR – Episode 2: Jentesuperhelter fra Kolstad
SKUR – Episode 6: Valg-spesial
SKUR – Episode 11 – Om kunst
SKUR – Episode 1: Hva er «norsk»?
SKUR – Episode 4: – Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre
Tre jenter står lent mot en murvegg
SKUR – Episode 12: Om ytringsfrihet, kjærlighet til en bydel og om å våge å tenke stort
SKUR – Episode 10: Hvor mange nye jakker trenger man, egentlig? Amie Grace og Live diskuterer bærekraftig mote.
SKUR – Episode 8: Ensomhet, sex, følelser, porno – og mye mer: «Helsesista» svarer!
SKUR – Episode 9: Korona-spesial. Hør ungdommenes spørsmål til helsesykepleier Christine

Mer musikk, bedre språk

Synger seg inn i språket

– Bare at en femåring, som ikke kan lese engang, husker hele teksten til “Trondheimsnatt” og “Har du fyr”? Det er jo kjempemye tekst!

Musikkpedagog Christer Aannestad er begeistra etter foreldrekonserten en helt vanlig tirsdagsmorgen i mars. Tre barnehagekor er for anledninga slått sammen til ett. De eldste barna fra Huseby, Kolstad og Saupstadringen barnehager har både framført og fått med foreldrene på sang og dans i Husebyhallen.

– Her ser vi virkelig eksempler på at de som har fått sanggleden og synger mye, også synger mer ut og lærer seg ting fortere, smiler Christer.

Prosjektet Mer musikk, bedre språk! har som mål å styrke barnas språkferdigheter før skolestart gjennom mer sang, musikk og dans i barnehagehverdagen. Christer kom inn i prosjektet i 2017, og så raskt åpenbare fordeler med å jobbe i et flerkulturelt miljø.

– Det er en kjempefordel at det bor folk på Saupstad-Kolstad som kjenner til sanger på andre språk, og fra andre kulturer – ikke bare norske barnesanger. Alle språk baserer seg jo opprinnelig på rytme og melodi, og da tror jeg det å møte ulike utgaver, er et kjempepluss for språkutviklinga.

Han mener det er flere grunner til at barnehager med barn fra ulike kulturer vil ha en fordel med å ta i bruk sang og musikk aktivt.

Barnehagebarn som skal synge på konsert ser forventningsfullt opp på en sangpedagog som er dirigent.
HJERTEBARN: – Musikk er en icebreaker som bidrar til å bygge opp selvfølelse og relasjoner, forteller sangpedagog Christer Annestad.

– Sang og musikk også viktig i et integreringsperspektiv

– En del flerkulturelle barn begynner seinere i barnehagen, fordi foreldre eller besteforeldre bor hjemme. Dersom familiene ikke kjenner til det pedagogiske opplegget i barnehagen, ser de kanskje ikke poenget med at barna skal gå i barnehagen. Hvis det i tillegg synges lite i den barnehagen, så tror jeg det vil by på utfordringer når de barna skal begynne på skolen.

– Dessuten er jo musikk også et kunstuttrykk som kommuniserer på tvers av språk, uten at man nødvendigvis trenger å kunne språket i det landet man er i.

Han forteller at det heller ikke kun var musikalske grunner til at de valgte å etablere barnekor.

Tror barnekor-rutiner letter overgangen til skolehverdagen

– Sjøl om skolen legger opp til litt lek på småtrinnene, så tror jeg at skole er veldig skolsk likevel – med mye stillesitting mot et teoretisk bakteppe. Jeg tror overgangen til den nye skolehverdagen er hard for mange.

I tillegg til sanggleden, har det også vært et viktig poeng i prosjektet å jobbe med nye rutiner, særlig hos de eldste barna.

– Vi var opptatt av at det skulle være forskjell fra ei samlingsstund: Vi skulle stå på en bestemt måte, vi måtte rekke opp hånda når vi ville si noe. Hvis vi gjorde noe feil, så var det greit, men da måtte vi kanskje begynne på nytt – alt for å skape litt strengere rutiner enn ei samlingsstund, hvor man kanskje hoppa litt over det.

Christer er overraska over hvor godt barna har tilpassa seg og tror erfaringene med å synge i kor letter overgangen fra barnehage til skole.

– I samlingsstunda sitter de vanligvis, så det er ganske utrolig at barna klarer å stå og konsentrere seg så lenge, opptil 40 minutter. Jeg tenker på alle de rutinene de har fått, hvor de har lært seg at når du rekker opp hånda, så må jeg gjøre sånn.

– Når de ungene møter skolen for første gang, tror jeg kanskje disse erfaringene gjør at de vil takle den overgangen litt bedre.

Barna i sentrum for sangen

Vokalundervisning for de voksne i barnehagen var ett av flere tiltak Christer starta opp da han kom inn i prosjektet høsten 2017.

– Vi jobba en del med grunnleggende pusteteknikk og sangteknikk, dette med å finne riktig toneleie, sånn at det blir best for barna å synge.

– Og da må man være ærlig: Kanskje dette ikke får fram den vakreste stemmen i oss sjøl som voksne, men det viktige er at vi synger på en sunn måte som setter barna i sentrum.

Akkurat dét var det ikke alle ansatte som var like komfortable med.

– Litt motstand fra de voksne i starten

– I begynnelsa var det litt tvil og motstand hos personalet: Jeg har jobba i barnehagen i 25 år, trenger jeg virkelig en sangpedagog?

Den tredje kursdagen sa Christer til deltakerne: Nå vil jeg at dere skal si akkurat hva dere mener om dette opplegget her. Og så stålsatte han seg.

– Det viste seg at motstanden i stor grad skyldtes usikkerhet, og at de i stor grad ikke visste hva det skulle gå ut på. Deretter kom det flere rørende historier, forteller den erfarne musikkpedagogen.

Egen stemme var et følsomt tema

– En av de voksne fortalte at hun for første gang i livet følte at hun hadde blitt sett av et annet menneske, og fikk lov til å si ting selv, og få tilbakemelding på det hun gjorde var bra.

Han mener dette var første gang prosjektet for alvor skjøt fart, og at de ansatte fikk noe ut av det.

– Jeg har inntrykk av at de ansatte har fått bedre selvtillit og blitt tryggere på å synge for hverandre. Vanligvis sang de kanskje mest for barna på stellerommet, eller når de kledde på dem. Men det å synge sammen, både barn og voksne, i samlingsstunda, var faktisk kanskje den største bøygen.

– Musikalitet handler ikke om at man synger sånn som de beste på Idol eller X-faktor, men at det er barna som skal synge. Og at det de voksne gjør, er bra nok.

HVA:

Samarbeidsprosjekt hvor fire barnehager i fellesskap styrker språkopplæringa, gjennom å bruke sang og musikk på nye måter i hverdagen

HVEM:
Kolstad barnehage // Huseby barnehage // Ringen barnehage // Trondheim kommune

NÅR:

2016 – 2019

DYPDYKK

Her må alle barnehageansatte gå til sangpedagog
Lurer inn språket med sang
Pedagogisk bruk av musikk: Musikk kan bedre språk, funksjonalitet, livskvalitet og mestring
Bruk av musikk gir bedre språkopplæring

Målet med prosjektet er å styrke barnas språk før skolestart gjennom musikk – som spiller en sentral rolle i utviklingen av språkferdigheter hos barn. Tiltakene retter seg både mot barna og de voksne i barnehagen. Alle ansatte har tatt timer hos sangpedagog, og blant andre tiltak er det gjennomført:

  • sangkurs og ukulelekurs
  • bygging av sangvegg
  • opplæring i sanger på ulike språk
  • etablering av barnekor for alle skolestartere
  • etablering av av samarbeid med Trøndertun folkehøgskole
  • spotify-spillelister for ansatte som vil utvide sitt musikalske repertoar og bruke mer streamet musikk i barnehagen
  • direkte oppfølging av samlingsstunder og musikalsk avdelingsaktivitet
  • individuelle mål på hva hver avdeling trenger å jobbe med
  • hver avdeling har fått en mbira som komposisjonsstøtte og lavterskel-instrument for barna
  • teoretisk opplæring i hvordan musikk kan bidra til å styrke barns språkferdigheter
En attraktiv og mangfoldig bydel i 2020

Dette er målet for utviklingsprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad. Staten, fylket, kommunen, private aktører og innbyggerne i bydelen jobber sammen for å nå dette målet. Metoden vi bruker, kaller vi områderettet innsats. Les mer her.

Vi utvikler det fysiske området

Bydelen har de siste årene vært arena for mange nye offentlige byggeprosjekter. Vi hjelper utbyggerne med å få disse til å overlappe på gode måter, blant annet gjennom å jobbe med uteområder, infrastruktur og samferdsel.

Vi utvikler lokalsamfunnet

Bydelen rommer fra før store ressurser, gjennom frivilligheten og ildsjeler. Vi skaper nye muligheter gjennom å koble disse ressursene sammen med de offentlige investeringene.

Vi utvikler tjenestene

Mange offentlige tjenester holder til i bydelen, blant annet skoler, barnehager, helsestasjon og helsehus. Vi gjør det enklere å prøve ut nye måter å jobbe på, for de som jobber i de offentlige tjenestene.