Mini-park gir pusterom mellom parkeringsplassen og torget

Les mer

Løfter unge stemmer gjennom medvirkningsprosesser

Les mer

Farger og lys gjør gåturen hyggeligere

Les mer

Bydelsbiblioteket er pusset opp og utvidet, både inne og ute.

Les mer

Rullende infotorg for seniorer

Les mer

Idrettsintro ga mersmak hos de minste

Les mer

SKUR - Podkast med Saupstad-Kolstad ungdomsråd

Tre jenter står lent mot en murvegg
SKUR – Episode 12: Om ytringsfrihet, kjærlighet til en bydel og om å våge å tenke stort
SKUR – Episode 9: Korona-spesial. Hør ungdommenes spørsmål til helsesykepleier Christine
SKUR – Episode 8: Ensomhet, sex, følelser, porno – og mye mer: «Helsesista» svarer!
SKUR – Episode 5: Hvordan blir overgangen fra ungdomsskolen til videregående?
SKUR – Episode 4: – Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre
SKUR – Episode 10: Hvor mange nye jakker trenger man, egentlig? Amie Grace og Live diskuterer bærekraftig mote.
SKUR – Episode 6: Valg-spesial
SKUR – Episode 11 – Om kunst
SKUR – Episode 3: Jeg er avhengig av sosiale medier
SKUR – Episode 1: Hva er «norsk»?
SKUR – Episode 2: Jentesuperhelter fra Kolstad
SKUR – Episode 7: – Klimanyheter er nesten angstfremkallende

Strategisk plan for uterom

Strategisk plan for uterom

STRATEGISK PLAN FOR UTEROM

 

HVA:

Politisk vedtatt plan for uterommene på Saupstad-Kolstad

HVEM:

Trondheim kommune

NÅR:

Fra 2016

DYPDYKK:

Strategisk plan for offentlige uterom på Saupstad-Kolstad

SIGRID TOPSØE-STRØM GILLEBERG

 

  • Landskapsarkitekt på Byplankontoret, Trondheim kommune
  • Erfaring fra privat praksis som landskapsarkitekt, og kommunal sektor som saksbehandler og prosjektleder
  • Koordinerer innsatsen som byutviklingsområdet i kommunen gjør på Saupstad-Kolstad
  • Spesielt opptatt av uterommenes betydning og potensial for å skape hverdagsglede

MELLOMROMMETS MAGI

Hun har balansert på kantstein i rushtrafikken, halt seg opp hålkeglatte bakker etter hendene – og nesten gått i krigen for ti meter gressplen. I jakten på sammenhengene finner landskapsarkitekt Sigrid Gilleberg oftest gull i de magiske mellomrommene.

– Vi har en tendens til å glemme mellomrommene – men uten dem, forsvinner helheten. Det dokumentet du nå holder i hånda, forplikter oss til å ta vare på mellomrommene. Det er rett og slett en en magisk døråpner i kommunale byggeprosesser, sier Sigrid Gilleberg.

– Strategisk plan for uterom på Saupstad-Kolstad, står det på forsida her?

– Den strategiske planen for uterom, eller uteromsplanen, er et verktøy for å oppfylle visjonen om Frodige Saupstad-Kolstad. Den kan brukes som dialogverktøy mellom de som bygger og de som bor i bydelen, og forplikter utbyggere til å vurdere alle nye prosjekter opp mot en helhet.

– Jeg tror nesten du må forklare hva som gjør dette til en døråpner.

– Gjerne! Det geniale med denne planen er at den gjør det enkelt å bry seg på tvers av fagfeltene, spørre og grave – mer enn det som er vanlig i kommunen, tror jeg. Vi har jo egentlig ikke noen grunn til å blande oss borti ting vi ikke jobber direkte med, hos andre enheter som også jobber med utviklingsprosjekter på Saupstad-Kolstad, selv om det kan være interessant. Vi har jo ulike ansvarsområder. Sånn er det vel for de fleste som jobber i store organisasjoner.

– Heldigvis åpner denne uteromsplanen for at jeg kan si «Hei, vent et øyeblikk. Mens vi er inne på dette temaet – har dere tenkt på dette?

– For mange innbyggere vil det kanskje høres rart ut at de som jobber i kommunen ikke snakker sammen.

– Vel, vi snakker jo absolutt sammen. Men Trondheim kommune har veldig mange byggeprosjekter gående samtidig: nye skolegårder, uterom i barnehagene, sykkelveier, skoler. Små og store ting. Selv om jeg er trygg på at disse blir gjennomført på en god måte av andre i kommunen, og vi deler med hverandre gjennom ulike fora, er det vanskelig å være oppdatert på alle detaljer til enhver tid.

– Ulempen med å fordele ansvaret på den måten, er at mellomrommene ofte blir glemt. Heldigvis gir denne planen oss “plikt” til å jobbe nettopp med de områdene som tradisjonelt ikke dekkes opp, de fysiske mellomrommene og grenseoppgangene. Det gir store fordel for innbyggerne, slik jeg ser det.

– Hvilke fordeler da?

– Det gjør det lettere å passe på at de store fysiske byggeprosjektene henger sammen, og ikke bare blir liggende hver for seg, som enslige «øyer». Slike «øyer» er i seg selv ofte godt ivaretatt, men til sjuende og sist er det mellomrommene som får det til å henge sammen.

Before Image After Image

FØR: Inngangspartiet til mange av beboerne her – ikke så trivelig å bli møtt av søppelkassene!
ETTER: Velkommen hjem! Nytt uterom på terrassen, med utsikt til vakre Søbstad gård og enkel adkomst til vandrestien og friarealet på baksiden. Og rullatoren kan parkeres under tak

Before Image After Image

FØR: Goldt parti langs bydelens mest trafikkerte gangvei – mellom de frodige uterommene ved Blisterhaugen og Kolstad barnehage. Her var det lite grønt å se ut på fra balkongene
ETTER: Ti kirsebærtrær ble plantet høsten 2020. Trærne pynter opp og gir glede hele året

– Spesialiserte uterom som for eksempel en skolegård er jo planlagt spesielt for elevene. Men en skolegård kan jo også brukes av flere, for eksempel folk i nabolaget, til ulike tider på døgnet. En måte å sy sammen en helhet på er å tenke på andre enn sin egen målgruppe, enten det er skoleelever, kunder i en butikk, eldre eller barn i barnehage. En overordnet strategi gjør det lettere å se potensialet og mulighetene for merverdi for innbyggerne.

– Med andre ord: hvis vi glemmer disse mellomrommene, så blir nærmiljøet fattigere?

– Sagt litt enkelt, så er det fare for det, ja. Jeg tror det betyr mye for folk at de kan gå igjennom dagen sin og føle at det er vakkert, frodig og funksjonelt der de bor, og at stedet henger sammen.

– Vi kan tenke på helheten og kontinuiteten som en slags reiseopplevelse. At du gjennom dagen din har noen fine opplevelser på veien, at den “reisen” er tenkt på og komponert. Enten du går kort eller langt, så skal du få sansene stimulert og utfordret – det er også et folkehelseperspektiv i dette.

– Har du et eksempel?

– Ja! Mellom Søbstad helsehus og Saupstad torg er det en bratt bakke som kan være litt vanskelig å forsere for de eldre. Der ville vi få på plass en håndløper, så vi tok oss en tur for å se på saken sammen med Trondheim bydrift.

– Mens vi sto der, nevnte jeg også at om vi bare hadde hatt mulighet til å kjøpe «attåt» en ny hvilebenk… Da kom det fram at de faktisk hadde noen stående, som ligna litt på de som sto der fra før. Potensialet i denne bratte bakken var noe vi jobber med akkurat da. Jeg vet ikke helt hva vi får til, men jeg håper og tror at denne “motbakken” er i ferd med å bli en liten perle i Saupstad sentrum.

– Hvilke andre mellomrom har dere tatt tak i, da?

– Tja, i andre mellomrom har det blant annet oppstått nytt utebibliotek, potetåker, epleskog og en veldig populær ny gangvei inn til torget på Saupstad. Jeg er veldig stolt over at kommunen har fått til disse prosjektene i løpet av områdeprogrammet – dette er prosjekter som virkelig bidrar til livskvalitet for innbyggerne.

– Dessuten har vi fokusert på mellomrommene for å knytte bydelen bedre sammen. En annen måte å gjøre det på, er å gjøre det enklere å gå og sykle mellom de ulike stedene. Det var mange gode gangveier i bydelen fra tidligere, men det viste seg at folk ville gå flere steder, langs Saupstadringen for eksempel. I løpet av de nærmeste årene vil vi få en sammenhengende gangvei langs Saupstadringen, det er vi mange som gleder oss til. Flere av de gamle gangveiene har også blitt oppgradert. Det finnes jo ikke penger til å fikse alt i en smell, så det har vært et puslespill å få det til.

Before Image After Image

FØR: Grei til å lagre snøhaugen på, men ikke så mye mer enn det. Den gamle rabatten hadde ingen funksjon, og tilførte lite
ETTER: Nyplanta trær, permanent staudebed og hevet kant mot parkeringsplassen lager et skille mellom parkeringsplassen og torget

Before Image After Image

FØR: Bydelen har fått et nytt møtested hvor man kan slå av en prat mellom ærender. Firbeinte er også velkomne her. Voff!
ETTER: Utebiblioteket og torgportalen er et samarbeidsprosjekt mellom Nærsenter AS, biblioteket og områdeprogrammet

– Så kommunen sparer både tid, penger og miljø, samtidig som det gjør livet bedre for folk i nabolaget? Det tror jeg nesten kvalifiserer den trønderske hedersbetegnelsa “ikke verst”…

– Nåja – dette er jo veldig små investeringer, sammenlignet med en skolegård, for eksempel. De fysiske byggeprosjektene vi jobber med er veldig forskjellige, også i omfang. Men likevel: når uteromsplanen slår fast at alle prosjektene er viktige brikker i svare ut strategien, hjelper det oss å ta grep for å sørge for at det ikke bare blir «godt nok», men en styrke for bydelen.

– Her tror jeg vi trenger et eksempel.

– La oss ta Huseby barneskole og ungdomsskole. Disse skolene får uteområder som både grenser til fotballbanen og uterommet ved nye Heimdal videregående skole, som både har park og torg. Dette er et blitt et veldig viktig møtested i bydelen. Både uteområdene og fotballbanen har høy kvalitet og er planlagt i detalj. Men overlappen mellom den nye skolegården parken og fotballbanen manglet, grensen gikk i gang- og sykkelveien. Midt i dette området mellom gangveien og fotballbanen, utenfor skolegården, ligger det et bitte lite areal, ti meter bredt, mellom gangveien og ballbanen. Så vi la inn krav i reguleringsplanen om at dette også måtte opparbeides for lek og opphold. Og da var det noen som lo godt, altså.

– Ja, fordi de mente det bare kunne være gress der?

– Ja, nærmest at det var så smalt at det ikke var vits å bruke energi på. Javel – men den lille flekken er også et kjempeviktig kommunikasjonspunkt mellom skolen og banen. Her er det mulig å komme inn og ut av leken. Ved å opparbeide det mellomrommet der, utnytter vi arealet bedre, så banen oppleves som en del av skolegården. Det er ikke bygget ferdig enda, men jeg er sikker på at det blir bra.

– I tillegg bor jo folk veldig tett på det samme området. Så når skolegården ligger nesten oppå bydelsparken, må den utformes og møbleres så den kan brukes på kveldstid, og at det er OK å bo i nærheten. Det er en styrke for de som bor her. Og dette tror jeg rett og slett ikke hadde blitt fanget opp så tydelig hvis vi ikke hadde satt fokus på det.

Denne viktige ferdselsåra mellom Saupstad torg og skole – fritidsområdene er nå gjenoppretta. Foto: Sara Husby, Trondheim kommune

I 1970 hadde man ikke tenkt at folk skulle gå langs bilveien men tråkk og stier viser tydelig at her går det folk. Den nye gang og sykkelveien som kommer her, gjør skoleveien tryggere

– Så det ble slutt på fliringa?

– Hehe. Ingen kommentar. Neida, spøk til side: Vi jobber på nye måter, og bidrar til endringsprosesser i en stor organisasjon med tung fagkunnskap. Da er det naturlig å forvente seg litt skepsis. Heldigvis opplever jeg at vi faktisk klarer å bidra til endring, da.

– Så bra. Hvordan ser du for deg at kommunen vil utvikle seg på sikt av å jobbe på denne måten?

– Jeg tror det skaper bedre dialog med innbyggerne. En fagperson kan komme til et sted, og bruke sin objektive fagkunnskap til å gi råd, med godt resultat. Men det er likevel ikke det samme som å utvikle planen for stedet sammen med de som bor der. Jeg tror dét bygger større trygghet, både for kommunen og for innbyggerne. Når vi gjør det, tror jeg investeringene vi gjør treffer bredere. Målet er jo at 2+2 blir 5, at vi hele tiden får mer verdi ut av investeringene vi gjør. Da er det på vei til å bli noe vi kan være stolte av.

Prosjektbeskrivelse: Hva er en strategisk plan for uterom?

Planen er et verktøy for å se ulike byggeprosjekter, oppgradering av infrastruktur og utvikling av uterom i sammenheng. Den peker på sentrale utfordringer knytta til uterommene i bydelen, og anbefaler grep for å løse disse. Samtidig forplikter den utbyggere til å vurdere alle nye prosjekter opp mot helheten i bydelen.

Planen er laget av Agraff arkitektur og Byplankontoret, sammen med prosjektledere i fylkeskommunen og kommunen, frivillige lag/foreninger og innbyggerne i bydelen. Politikerne har vedtatt at planen skal brukes i arbeidet med uterom i bydelen.

Planen er også brukt som døråpner og dialogverktøy. Den introduserer et felles språk med nye begreper som gjør utviklingsarbeidet mer demokratisk.

Den strategiske planen for uterom legger spesielt vekt på parker, plasser, aktivitetsområder og gangveier. Estetisk og karakterskapende belysning i parker og plasser bidrar til innbydende og attraktive byrom, som inviterer til å bruke byen på nye måter om kvelden.

Store offentlige uterom er et fellestrekk for mange drabantbyer. Dersom de utnyttes godt, representerer de et enormt potensial for å tilføre områdene merverdi i form av identitet, aktivitetstilbud og opplevelseskvalitet.

Store investeringer innenfor skole/barnehage kan også utnyttes som generatorer for å løfte de offentlige uterommene. Med ei målretta samordning av tiltak, kan både store og små prosjekter bidra til en positiv transformasjon av de offentlige rommene over tid.

Bildegalleri

  • Ny snarvei gjennom glassbygg.
    FRA BLINDVEI TIL SNARVEI: Den nye hovedadkomsten til torget fra sørøst ble raskt tatt i bruk.
En attraktiv og mangfoldig bydel i 2020

Dette er målet for utviklingsprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad. Staten, fylket, kommunen, private aktører og innbyggerne i bydelen jobber sammen for å nå dette målet. Metoden vi bruker, kaller vi områderettet innsats. Les mer her.

Vi utvikler det fysiske området

Bydelen har de siste årene vært arena for mange nye offentlige byggeprosjekter. Vi hjelper utbyggerne med å få disse til å overlappe på gode måter, blant annet gjennom å jobbe med uteområder, infrastruktur og samferdsel.

Vi utvikler lokalsamfunnet

Bydelen rommer fra før store ressurser, gjennom frivilligheten og ildsjeler. Vi skaper nye muligheter gjennom å koble disse ressursene sammen med de offentlige investeringene.

Vi utvikler tjenestene

Mange offentlige tjenester holder til i bydelen, blant annet skoler, barnehager, helsestasjon og helsehus. Vi gjør det enklere å prøve ut nye måter å jobbe på, for de som jobber i de offentlige tjenestene.