Jump-start Saupstad sentrum
Da til og med ungdommen etterlyste flere søppelbøtter på torget, blinket varsellampene i Saupstad sentrum. Sju år senere er varsellampene skrudd av – og lysene i julegata skrudd på.
– For den som ikke er lommekjent i Saupstad sentrum: Hvordan sto det til her da områdesatsinga starta i 2013?
Are: – I 2013 var næringsgrunnlaget i Saupstad sentrum på kollapsens rand. Butikkene sto i fare for å bli lagt ned, og flere lokaler i sentrum sto tomme og var nedslitte. Det fantes en reguleringsplan for sentrum fra 2008, men ingen hadde satset på utbygging her, fordi kvadratmeterprisene ikke var høye nok. Stedet var rett og slett nedslitt, og tydelig prega av forfall.
Sigrid: – Samtidig visste vi at bydelens sentrum var det stedet folk oftest besøkte, eller var innom. Undersøkelser viste at området ble sett på som utrygt for barn. Torget var overhodet ikke tilrettelagt for at folk kunne oppholde seg der – byrommet uttrykte lite omsorg for menneskene.
Are: – Når til og med ungdommene i en bydel ber om flere søppelbøtter på torget, så mangler den offentlige oppmerksomheten om bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere. Da bør det lyse noen røde varsellamper både hos kommunen og private eiere.
SENTRUMSUTVIKLING PÅ SAUPSTAD
HVA:
Oppussing, gjenåpning og videreutvikling av “glemte” byrom i Saupstad sentrum
HVORFOR:
Skape et mer attraktivt hjerte i bydelen, både for innbyggere, aktører og potensielle framtidige investorer
NÅR:
2013 – 2020
HVEM:
Områdeprogrammet // Nærsenter A/S // Trondheim folkebibliotek // Barne- og familietjenesten i Trondheim // Søbstad helsehus // Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim // KIOR-ordninga i Trondheim (Kunst i offentlige rom)
DYPDYKK:
Rapport strakstiltak Saupstad bydelstorg fase 2
Rapport Samordnet parkeringspolitikk, Sommerjobb 2020, Cathrine Fossdal
FramtidsTrondheim – Saupstad
– Hvilken rolle har de offentlige aktørene, med sine bygg, i å utvikle et lokalsentrum?
Are: – Det er ingen tvil om at de offentlige tjenestene – helsehuset, biblioteket, familiekontoret, bo- og aktivitetstilbudet – spiller en viktig rolle i et lokalt bydelssentrum. Vi har utfordret dem på å åpne og modernisere virksomhetene sine mot det offentlige rommet. Offentlige etater må bli bevisst på denne åpenheten og forstå at de har et ansvar for å bidra til kvalitet og utvikling.
Sigrid: – Folk vil jo veldig gjerne ha småbutikker, kaféer og restauranter. Så hvis de offentlige aktørene vil ha dem tilbake, så er det også kommunens ansvar å jobbe mer kreativt, med hvordan vi kan gjøre det mulig med levedyktige lokalsentrum i byen. Sentral plassering av nye skoler bidrar også til næringsgrunnlag og aktivitet i nye Saupstad sentrum.
– Så hvordan gjør man et lokalsenter levedyktig på sikt, da?
Are: – Heller enn å lage en ny stor plan for Saupstad sentrum har vi i stedet spurt oss: Hvordan kan vi øke sjansen for at private planer realiseres? Vi har planlagt utviklinga gjennom å være til stede, observere, og så legge til mindre elementer. Tiltakene trenger ikke nødvendigvis å virke så viktige alene, men til sammen har de har vist seg å ha effekt.
Sigrid: – Ja, ta for eksempel Rabattparken mellom Helsehuset og torget og trerekkene langs parkeringsplassen: et staudebed og ei lita rekke med trær introduserer parkelementer sentralt i sentrum. Den lille parken blir et bilde på hva vi ønsker oss i framtiden.
Are: – Det er viktig å bidra til bevegelse i riktig retning. Og selv om det jo fortsatt er tvil om det vil lønne seg å investere i nye boliger og butikksenter i sentrum, så tror jeg tvilen er mindre enn før. Og jeg tror investeringsvegringen krymper for hver gang vi får på plass noen mindre prosjekter som øker stedets attraktivitet.