Mini-park gir pusterom mellom parkeringsplassen og torget

Les mer

Løfter unge stemmer gjennom medvirkningsprosesser

Les mer

Farger og lys gjør gåturen hyggeligere

Les mer

Bydelsbiblioteket er pusset opp og utvidet, både inne og ute.

Les mer

Rullende infotorg for seniorer

Les mer

Idrettsintro ga mersmak hos de minste

Les mer

SKUR - Podkast med Saupstad-Kolstad ungdomsråd

SKUR – Episode 1: Hva er «norsk»?
SKUR – Episode 5: Hvordan blir overgangen fra ungdomsskolen til videregående?
SKUR – Episode 11 – Om kunst
SKUR – Episode 9: Korona-spesial. Hør ungdommenes spørsmål til helsesykepleier Christine
SKUR – Episode 6: Valg-spesial
SKUR – Episode 8: Ensomhet, sex, følelser, porno – og mye mer: «Helsesista» svarer!
SKUR – Episode 10: Hvor mange nye jakker trenger man, egentlig? Amie Grace og Live diskuterer bærekraftig mote.
SKUR – Episode 4: – Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre
SKUR – Episode 7: – Klimanyheter er nesten angstfremkallende
SKUR – Episode 2: Jentesuperhelter fra Kolstad
Tre jenter står lent mot en murvegg
SKUR – Episode 12: Om ytringsfrihet, kjærlighet til en bydel og om å våge å tenke stort
SKUR – Episode 3: Jeg er avhengig av sosiale medier

Sentrumsutvikling

Jump-start Saupstad sentrum

Da til og med ungdommen etterlyste flere søppelbøtter på torget, blinket varsellampene i Saupstad sentrum. Sju år senere er varsellampene skrudd av – og lysene i julegata skrudd på.

– For den som ikke er lommekjent i Saupstad sentrum: Hvordan sto det til her da områdesatsinga starta i 2013?

Are: – I 2013 var næringsgrunnlaget i Saupstad sentrum på kollapsens rand. Butikkene sto i fare for å bli lagt ned, og flere lokaler i sentrum sto tomme og var nedslitte. Det fantes en reguleringsplan for sentrum fra 2008, men ingen hadde satset på utbygging her, fordi kvadratmeterprisene ikke var høye nok. Stedet var rett og slett nedslitt, og tydelig prega av forfall.

Sigrid: – Samtidig visste vi at bydelens sentrum var det stedet folk oftest besøkte, eller var innom. Undersøkelser viste at området ble sett på som utrygt for barn. Torget var overhodet ikke tilrettelagt for at folk kunne oppholde seg der – byrommet uttrykte lite omsorg for menneskene.

Are: – Når til og med ungdommene i en bydel ber om flere søppelbøtter på torget, så mangler den offentlige oppmerksomheten om bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere. Da bør det lyse noen røde varsellamper både hos kommunen og private eiere.

SENTRUMSUTVIKLING PÅ SAUPSTAD

 

HVA:

Oppussing, gjenåpning og videreutvikling av “glemte” byrom i Saupstad sentrum

HVORFOR:

Skape et mer attraktivt hjerte i bydelen, både for innbyggere, aktører og potensielle framtidige investorer

NÅR:

2013 – 2020

HVEM:

Områdeprogrammet // Nærsenter A/S // Trondheim folkebibliotek // Barne- og familietjenesten i Trondheim // Søbstad helsehus // Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim // KIOR-ordninga i Trondheim (Kunst i offentlige rom)

DYPDYKK:

Rapport strakstiltak Saupstad bydelstorg fase 2
Rapport Samordnet parkeringspolitikk, Sommerjobb 2020, Cathrine Fossdal
FramtidsTrondheim – Saupstad

– Hvordan går man løs på en sånn oppgave?

Are: – Spørsmålet er jo: Hvordan kan man jump-starte et bydelssentrum, hvordan kan man starte en utvikling? Det var flere negative kommentarer som gikk igjen: For mange biler, mørkt, nedslitt, trangt og umoderne. Det var en alvorlig utfordring at bydelens hjerte, altså sentrum, ble assosiert med noe negativt.

Sigrid: – Medvirkning med ungdomsrådet og noen engasjerte Saupstad-veteraner ga tydelige tilbakemeldinger: “Vi liker ikke parkeringa, at bilene får så stor plass. Vi ønsker oss grønne områder, vi vil gå langs trerekker og slippe å se et hav av parkerte biler. Hvorfor har Blisterhaugen fått gro igjen?”

Are: – Folk savna det lune torget som de hadde før. De reagerte på at tidligere veiter, snarveier og gjennomganger var bygd igjen og sperra. De opplevde at steder som tidligere hadde vært mulig å komme til via disse passasjene, var blitt til baksider.

Sigrid: – Opplevelsen av sentrum var i det hele tatt veldig preget av utflytende byrom: store trafikkarealer, upersonlige flater og lite intimitet. Sentrum ble i liten grad sett på som et sted for folk i alle aldre.

– Hva er det viktigste å ha i mente når man utvikler et bydelssentrum?

Are: – Det er viktig at et sentrum skal oppleves som åpent og inviterende for alle. At det er et positivt sted som beriker dagliglivet ditt, hvor du kan få gjort daglige ærender på en hyggelig, praktisk og nær måte.

Sigrid: – Torg, gater og gangveier i et bydelssentrum må fungere som en helhet. Men det er ofte vanskelig fordi det er ulike eierinteresser og ulike leietakere inne i byggene. Ansvaret for drift og vedlikehold er delt mellom kommune og private, med grenser som er usynlige for folk flest. I et lokalsentrum er det jo ikke sånn at én aktør har hele ansvaret.

Are: – Litt av utfordringen på Saupstad var at det offentlige byrommet var så utflytende og udefinert at ingen klarte å forholde seg aktivt til det. Dermed viste aktørene i sentrum heller ikke den omsorgen for området som de burde, og over tid har byggene i sentrum begynt å framstå som lukket og avvisende.

Sigrid: – Vi har jobbet mye med å bygge en tillitskultur og felles forståelse over tid, om hva som er viktig i et bydelssentrum. Vi har arrangert mange møter med både leietakere og eiere for at det skulle føles trygt å snakke om hvordan man selv opplevde området.
Kunnskapspåfyll har også vært nødvendig.

Are: – Ja, områdeprogrammet har arrangert workshops og studietur med aktører i sentrum, for å skape en forståelse og interesse for hva et godt sentrum i en bydel kan være. Gjennom disse møtene fikk vi også et slags mandat, fra kommunen og private grunneiere til å prøve ut ting rundt torget på Saupstad. Vi har fått aksept for at vi kan leke oss litt her, med store og små tiltak – uten å måtte spørre om lov til alt mulig.

– Hvilken rolle har de offentlige aktørene, med sine bygg, i å utvikle et lokalsentrum?

Are: – Det er ingen tvil om at de offentlige tjenestene – helsehuset, biblioteket, familiekontoret, bo- og aktivitetstilbudet – spiller en viktig rolle i et lokalt bydelssentrum. Vi har utfordret dem på å åpne og modernisere virksomhetene sine mot det offentlige rommet. Offentlige etater må bli bevisst på denne åpenheten og forstå at de har et ansvar for å bidra til kvalitet og utvikling.

Sigrid: – Folk vil jo veldig gjerne ha småbutikker, kaféer og restauranter. Så hvis de offentlige aktørene vil ha dem tilbake, så er det også kommunens ansvar å jobbe mer kreativt, med hvordan vi kan gjøre det mulig med levedyktige lokalsentrum i byen. Sentral plassering av nye skoler bidrar også til næringsgrunnlag og aktivitet i nye Saupstad sentrum.

– Så hvordan gjør man et lokalsenter levedyktig på sikt, da?

Are: – Heller enn å lage en ny stor plan for Saupstad sentrum har vi i stedet spurt oss: Hvordan kan vi øke sjansen for at private planer realiseres? Vi har planlagt utviklinga gjennom å være til stede, observere, og så legge til mindre elementer. Tiltakene trenger ikke nødvendigvis å virke så viktige alene, men til sammen har de har vist seg å ha effekt.

Sigrid: – Ja, ta for eksempel Rabattparken mellom Helsehuset og torget og trerekkene langs parkeringsplassen: et staudebed og ei lita rekke med trær introduserer parkelementer sentralt i sentrum. Den lille parken blir et bilde på hva vi ønsker oss i framtiden.

Are: – Det er viktig å bidra til bevegelse i riktig retning. Og selv om det jo fortsatt er tvil om det vil lønne seg å investere i nye boliger og butikksenter i sentrum, så tror jeg tvilen er mindre enn før. Og jeg tror investeringsvegringen krymper for hver gang vi får på plass noen mindre prosjekter som øker stedets attraktivitet.

– Hva har vært den største overraskelsen underveis?

Sigrid: – Man skal kanskje ikke si at man er overraska over at ting har gått riktig vei? Men sentrum hadde jo stagnert; det var tungt å komme i gang, og det var uklart hvem som kunne gjøre hva. Det kunne virke som man trengte enorme pengesummer for å gjøre en endring.

Are: – Men ved å jobbe skritt for skritt, små prosjekter hvert år, så har snøballen rullet. Og plutselig har det trange, kjipe, mørke smuget blitt ei hyggeligere gate, med lys i vinduene, inntrukkede inngangspartier, basar og julebelysning. Nå kan du slå av en prat med kjentfolk under tak, og kikke litt i vinduene til apoteket. Her er det mye å bygge videre på.

Sigrid: – Ofte roper man på en stor plan og store investeringer; det har vi ikke hatt mulighet til. Men vi har kunnet bruke noen små midler til å utløse noen større – og det har fungert. Kanskje tar det sju år å bli enige og forstå hvordan tingene henger sammen. Og kanskje ligger kulturutviklinga nettopp der, at flere små skritt bidrar til noe mer. Nærsenter AS har de siste årene investert store summer, mens bibliotek og helsehus er oppgradert og har åpnet seg mer mot omgivelsene, for eksempel.

– Hvordan ser dere for dere at Saupstad sentrum blir i framtida?

Sigrid: – Jeg håper vi klarer å temme bilbruken, for det er fortsatt for mye trafikk. Jeg håper at folk får et så stort eierskap til torget at de tør å si fra når folk kjører innpå der, og at bilistene skjønner at de må underordne seg fotgjengerne mer. Det er fortsatt noen biler på torget, men tidligere var det jo nærmest fritt fram. Så det er bevegelse i riktig retning – og håp.

– Et håp om et sentrum som tar bedre vare på menneskene enn på bilene?

Are: – Jeg håper det kommer flere butikker, og mange flere boliger, og blir et fantastisk sted i Trondheim. At man i nær framtid kan finne nye boliger med utsikt helt til fjorden, og bo veldig nære skoler, bydelsparkene, marka og dagligdagse funksjoner som finnes her. Og ikke minst: at det å bo i sentrum blir sett på som verdifullt, uansett hvor god råd du har.

Sigrid: – Også håper jeg at Saupstad, som andre sentrum, i framtida inviterer til å gå ut av bilen og gå deg en tur, fordi du har lyst til å oppleve stedet. Det gjenstår fortsatt masse arbeid her, men jeg håper sentrum vil få enda større verdi i årene som kommer.

Bildegalleri

  • FORSØK: Plantekasser var ett av flere underveistiltak på Saupstadtorget.
En attraktiv og mangfoldig bydel i 2020

Dette er målet for utviklingsprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad. Staten, fylket, kommunen, private aktører og innbyggerne i bydelen jobber sammen for å nå dette målet. Metoden vi bruker, kaller vi områderettet innsats. Les mer her.

Vi utvikler det fysiske området

Bydelen har de siste årene vært arena for mange nye offentlige byggeprosjekter. Vi hjelper utbyggerne med å få disse til å overlappe på gode måter, blant annet gjennom å jobbe med uteområder, infrastruktur og samferdsel.

Vi utvikler lokalsamfunnet

Bydelen rommer fra før store ressurser, gjennom frivilligheten og ildsjeler. Vi skaper nye muligheter gjennom å koble disse ressursene sammen med de offentlige investeringene.

Vi utvikler tjenestene

Mange offentlige tjenester holder til i bydelen, blant annet skoler, barnehager, helsestasjon og helsehus. Vi gjør det enklere å prøve ut nye måter å jobbe på, for de som jobber i de offentlige tjenestene.